torsdag 30. april 2009

Romantisk: Paraply

Ute er det grått og trist
og regne det kom til sist
men likevel der ser jeg deg
ute i regnet og ser på meg

Jeg kommer mot deg, med paraply
det var nesten så jeg kunne fly
vinden tok meg, men mest av alt
var det du som gjorde at hjertet smalt

Paraplyen den dekker deg
den gjør at du står tett med meg
den bringer oss sammen, i dette regn
en høstkveld så altfor sein

Alt rundt oss bare falmer bort
det blir alt sammen helt sort
du er nå i sentrum av min verden
en god opplevelse på denne ferden

Men plutselig så skjedde det
jeg ikke kunne forutse
regnet stoppet så altfor fort
hva var det jeg hadde gjort?

Jeg ser din rygg der du går
den åpner opp for store sår
hjertet mitt det verker sånn
som om det veier flere tonn

Der jeg står med min paraply
ser jeg himmelen fri for sky
jeg er så ensom der jeg står
og ingen flere får

Solen den håner meg der den skinner
og strålene er meg de finner
jeg er alene i denne verden
hva skjedde med opplevelsen på denne ferden?

Ingen kommentarer: